HVORFOR OG HVORDAN VI BLE DANNET
Jeg, Anne Louise Leikfoss er en to-barnsmor (med datter på 11 år og sønn på 5 år).
Jeg stiftet nært bekjentskap med skadedyrene hodelus da min datter ble smittet sent høsten 2006.
Fra total fobi for lus, der hårene på kroppen reiste seg fra nakken og helt ned til storetåa bare jeg hørte
ordet lus, har jeg blitt en ivrig bekjemper av hodelus.
Det som skulle til for meg var å se den fortvilelsen i min datters ansikt, da vi oppdaget hvilke ufyselige dyr
hun hadde fått som sine personlige husdyr.
En slik fortvilelse unner jeg ingen andre barn.
Vi drev vår intense avlusningskamp i over et døgn, først ved kjemming for å få ut flest mulige levende lus,
så med linimentet Prioderm med virkningstid 12 timer(som anbefales av folkehelseinstituttet) som hun sov
med over natten og til slutt brukte vi ca. 7 timer for å få ut tomme og døde lusegg. Grunnen til at jeg valgte
å fjerne alle egg var at min datter skulle få den psykiske følelsen av å være kvitt alle spor av hodelusene.
Det var ringerunden rundt til skolen og foreldre til min datters venner som er grunnen til at vi eksisterer som
organisasjon i dag.
Alle var klar over epidemien, men ingen hadde sagt ifra. Vi hadde ikke blitt informert om lusesmitten fra skole
eller venner. Hadde vi vært klar over epidemien hadde vi kunnet gjort forebyggende tiltak og sluppet det store
utbruddet. Tabuer hindrer den viktige kampen mot hodelusa.
Mange ønsker ikke å snakke om lus, finner liksom ikke anledninger der det passer seg og mange vil ikke innrømme at de har hatt lus. Gammel overtro fører til at lusa tar med seg skam da man trodde det var de skitne og fattige som var smittebærere.
Det eneste positive man kan si om lusene ,er at de ikke driver med forskjellsbehandling.
Enten man heter Haraldsen, Hagen, Olsen eller Leikfoss kan man ikke være trygge mot smitte. Lusa bryr seg heller ikke om du er utdannet, skitten, ren, rik eller fattig så lenge du har en hodebunn med muligheter for ett lite måltid blod er du god nok for lusa.
Etter å ha brukt mange timer og døgn forran dataen for å finne informasjon om hodelus og det å bli kvitt hodelus følte jeg at dette burde være lettere tilgjengelig.
I dagens travle samfunn er det mange som ikke finner tid til å sitte og lete etter informasjonen slik jeg gjorde.
Jeg kan ikke kalle meg ekspert, men i forhold til en som ikke har møtt skadedyrene før eller for de som strever med å fa bukt på hodelusa håper jeg at jeg kan bidra med hjelp.
På en nettside, som viser statestikk over legemiddelsalget fra apotekene i Norge, fant jeg ut at vi kjøpte medikamenter mot lus for 10.9 millioner kroner i 2001, i 2005 var dette salget økt til 15.2 millioner kroner. Fortsetter grafen i samme stigning vil vi i Norge kjøpe midler fra apotek mot lus for over 20 millioner kroner i løpet av 2008.
Helt ufattelig at ikke helse- og omsorgsdepartementet ikke har forstått, og tatt tak i problemet.
Jeg laget skriv og henvendte meg til Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helse- og omsorgskomiteen, stortingets postmottak, barneombudet, skolehelsetjenesen, sykepleieren.no, VG nettside og tv.2 nettsiden.
Jeg fikk meget positiv respons fra avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt, dr. Philos Preben Ottesen.
Han skrev:
Hei,
Takk for henvendelsen. Jeg synes du har meget gode tanker og ideer om hva som bør gjøres.
Jeg er selv sterkt interessert i hodelus, var på en internasjonal hodeluskonferanse i forrige uke,
og har svært lyst til å starte opp et prosjekt i Norge. Jeg ønsker å finne omfanget av problemet,
evt. ulike geografiske forskjeller, resistensproblemer etc. og hvordan vi best kan få til en felles
innsats i Norge. Har nå kontakt med en skole i Oslo for å starte litt forprosjektering.
Også i England har de egne "Bug busting" dager (http://www.chc.org/, www.nits.net).
Ville vært utmerket om du kunne gå i bresjen for noe liknende i Norge.
Kunne jeg ringe deg en dag? Hvor befinner du deg?
Med hilsen
Preben Ottesen
Preben S. Ottesen
Avdelingsdirektør, dr. philos.
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Divisjon for smittevern, avd. for skadedyrkontroll
For å hjelpe flest mulige, har jeg derfor funnet ut at den beste måten jeg kan hjelpe flere mennesker, forhåpentlig en hel nasjon på er : å starte en organisasjon,som har som mål å bekjempe hodelus i Norge.
Da var det bare å finne noen som kunne være med i en organisasjon.
På nettet fant jeg en dame, Britt Fremstad, som engasjerte seg kraftig ett år tidligere.
I telefonsamtalen med henne, samme uke, ble vi enige om å stifte organisasjonen :
Lusfri Norge, for å nå frem til så mange som mulig i vår nasjon.
Vi ville ha med oss en til, slik at styret ville bestå av tre det første året.
Da jeg snakket om organisasjonen til en bekjent, Kristine Skau Vengsholt, sa hun at hun gjerne kunne stille opp i styret.
Vi er derfor : Anne Louise Leikfoss, f.16.04.68 Styreleder og Daglig leder
Britt Sidsel Fremstad, f. 12.11.58 Styrets nestleder
Kristine Skau Vengsholt, f. 18.04.78 Styremedlem og sekretær.
Fra Barneombudet fikk jeg følgende svar :
Takk for innspillet til bekjempelsen av lus i Norge. Vi tar det med oss i vårt videre arbeid for barns rettigheter.
Fra stortinget , helse- og omsorgskomiteen :
Hei og takk for deres henvendelse.
Det er viktig for oss politikere å få innspill slik det du har kommet med, og det er noe vi tar med oss i vårt arbeide.
Med Vennlig Hilsen
Ole Berget
Politisk Rådgiver/ Political Adviser
Fremskrittpartiets Stortingsgruppe/
Progress Party Parliamentary Group
Skolehelsetjenesten har ikke svart på mine hendvendelser.
Vi ønsker å bygge broer mellom borgere i nasjonen.Vi ønsker å stå sammen om bekjempelsen av hodelus
som har spredd epidemier hos mange barn og unge i vårt land.
Temaer om hodelus og hvordan man kan bli kvitt skadedyrene har blitt en ukultur.
Bekjempelsen av hodelus bør være i alle kommuner og i alle miljøer.
Vi som Lusfri Norge ønsker å gjøre oss synlig i medier.
Vi ønsker å holde foredrag for foreldre og barn.
Vi ønsker å jobbe med opplysningsarbeid i barnehager og på skoler.
Vi ønsker kort sagt å hjelpe hele nasjonen, uannsett hårfarge, hudfarge og religion.
Dersom man med ulike kulturer og sosiale bakgrunner jobber sammen for å hjelpe barn, får vi utveksle erfaringer og kan oppnå respekt overfor hverandre.
Vi jobber mot et felles mål slik at barna får et lusfritt miljø.
Jeg har noen spørsmål du kan tenke på :
-har du selv nok kunnskap om hodelus
-har du eller din familie opplevd å få nærkontakt
-hvor mange fortalte du det til
-hvem burde du ha fortalt det til
-kontaktet du skolen dersom du fant lusa
-hvor mange har ringt til deg, og fortalt at det er ett lus problem på skolen eller vennekretsen
Vi som foreldre ønsker det beste for våre barn.
Det bør være alles ønske at våre barn kan møte sine dager i trygge og lusfrie miljøer.
Mine mål vil nå være å starte nasjonale avlusningsdager.
De nasjonale avlusningsdagene legges til helgene i uke 10 og 35.
